Metaforen som tar over

Metaforer er kraftige. «Sorgen lå som en stein i magen» gir leseren en fysisk følelse av noe abstrakt. Det er godt håndverk.

Men noen ganger lever metaforen videre lenge etter at den har gjort jobben. Steinen i magen blir tyngre, den ruller rundt, den vokser, den blir til et fjell - og plutselig er leseren mer opptatt av geologi enn av sorg.

Regelen: en metafor bør komme, gjøre jobben, og gå. Hvis du bruker mer enn to setninger på den, er den sannsynligvis for lang. Og blanding av metaforer - «steinen i magen brant som ild» - er nesten alltid en feil.

Men dette gjelder korte, lokale metaforer - bilder som tjener en scene. Den bærende metaforen er noe annet. Kafka lar Gregor Samsa være en bille gjennom en hel fortelling. Det er ikke en metafor som «tar over» - det er premisset. Hvis metaforen er selve strukturen i teksten, gjelder andre regler enn for sammenligningen i et avsnitt.

Les teksten og marker de lokale metaforene. Er de presise? Blander du bilder? Kutt det som ikke trenger å være der. For de bærende - spør om de holder hele veien.