Språk·Historisk roman
Dialogen som ikke brekker illusjonen
Dialogen i historiske romaner har to grøfter: for moderne og for arkaisk.
For moderne: karakterer i 1850 som sier «stress ned» og «det funker» brekker illusjonen umiddelbart.
For arkaisk: «Min kjære hustru, vær så elskverdig å overbringe meg saltkaret» er like ødeleggende - ingen snakket slik, heller ikke i 1850.
Balansen ligger i et nøytralt litterært språk som unngår åpenbare modernismer uten å spille kostymedrama. Dropp slang, forkortelser og moderne uttrykk. Unngå overdreven formalitet. Skriv setninger som ikke har en tydelig tidsmarkør - de fungerer i 1850 og i dag.
Og la researchen hjelpe: hvilke ord fantes? Hvilke fantes ikke? «Telefon» i 1840 er en feil. Den slags detaljer teller.
Mer om språk
Klisjéer du ikke hører lengerEtter nok gjennomlesninger slutter du å se dem. Det gjør ikke leseren.Barn snakker ikke som voksneDen vanligste feilen i barne- og ungdomslitteratur er dialog som låter som forfatteren, ikke som karakteren.Rytmen mellom ordeneEt dikt lever i pausen mellom linjene like mye som i ordene selv.