Bikarakteren som forsvinner

En av de vanligste svakhetene i romaner er bikarakterer som dukker opp, gjør inntrykk, og så forsvinner uten forklaring.

Det trenger ikke bety at de må være med i hvert kapittel. Men leseren har investert oppmerksomhet i dem. Hvis de forsvinner, oppstår det et ubesvart spørsmål - og ubesvarte spørsmål som ikke er bevisste valg, føles som hull i historien.

Tre måter å håndtere det på: gi karakteren en avslutning (selv en kort en), la en annen karakter referere til dem, eller fjern dem helt hvis de ikke bidrar til historien. Det siste krever mot, men gjør ofte manuset strammere.