Dialog som avslører for mye

En vanlig feil i dialog er at karakterene sier akkurat det de føler. «Jeg er sint på deg fordi du løy.» «Jeg er redd for å miste deg.»

I virkeligheten snakker folk ofte rundt ting. De bytter tema. De sier det motsatte av det de mener. De tier. God dialog har undertekst - det som ikke sies, men som leseren forstår.

Men dette er ikke en absolutt regel. Noen ganger er det kraftigste en karakter kan gjøre å si akkurat det de mener. «Jeg elsker deg ikke lenger» midt i en middag - uten forvarsel, uten omveier - kan være mer dramatisk enn ti sider med undertekst.

Forskjellen er kontekst. Hvis karakteren alltid sier det de mener, er det flatt. Hvis de plutselig gjør det - etter kapitler med unnvikelse - er det et vendepunkt.

Test: les dialogene dine og spør: sier karakteren dette fordi det er sant for dem i dette øyeblikket, eller fordi forfatteren trenger at leseren skal vite noe?